Forslag til endringer i bilbeskatningen


Skattedirektoratet sendte nylig ut et høringsnotat med forslag til endringer i bilbeskatningen.

Skattedirektoratet sendte nylig ut et høringsnotat med forslag til endringer i bilbeskatningen. Hensikten med endringsforslaget er å få en enklere administrativ ordning. Forslaget innebærer både skjerpelser og lettelser i beskatningen. Høringsfristen er 3. august 2015.

Her er en redegjørelse for forslaget:

1. Sjablonregelen videreføres

Beskatningen av arbeidstakers private bruk av arbeidsgivers bil skal fortsatt som den klare hovedregel, skje etter sjablonmetoden i skatteloven § 5-13. Sjablonregelen gjelder i utgangspunktet for alle typer biler som brukes privat. Skattytere vil følgelig fortsatt kunne oppleve et inntektspåslag som ikke står i sammenheng med den faktiske private bruken.

Det er i forskrift fastsatt unntak fra sjablonregelen for nærmere spesifiserte biler. Dette gjelder blant annet lastebiler med totalvekt på 7 500 kg eller mer, busser registrert for mer enn 15 passasjerer mv.

Normalt skal sjablonregelen om beskatning av privatbruk av arbeidsgivers bil brukes selv om privatkjøringen bare omfatter kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise). Når det ikke er annen privatkjøring enn kjøring mellom hjem og fast arbeidssted, skal skattyter likevel ikke ha standardtillegget dersom slik bruk gjelder «biler som etter sin konstruksjon eller innredning i liten grad er egnet og heller ikke ment for privat bruk (…), se Finansdepartements forskrift § 5-13-1, annet ledd bokstav b.

Dersom skattyter bruker biler som faller utenfor sjablonregelen privat, skal fordelen beregnes ut fra faktisk privat bruk.

 

2. Generelt om forslagene i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslås det en særregel for beskatning av yrkesbiler ved at det åpnes for privat bruk utover reisen mellom hjem og arbeidssted, uten at det gjennomføres inntektsføring etter skatteloven § 5-13. Det foreslås en forenklet beregningsmodell for yrkesbiler som omfattes ved at det innføres bunnfradrag. Skattyter kan velge alternativ til sjablonregelen.

Skattedirektoratet foreslår også at særregelen som i dag gjelder for redusert fordel ved særlig omfattende yrkeskjøring, oppheves.

I tillegg foreslår direktoratet at det innføres en kvantitativ størrelse for når det foreligger sporadisk bruk.

 

3. Særregler for yrkesbiler – bunnfradrag i listepris

Skattedirektoratet foreslår at den skjønnsmessige bestemmelsen i forskrift § 5-13-1 annet ledd bokstav b, som omtales ovenfor under punkt 1, oppheves. Det foreslås en særregel for spesifiserte biler som gjør at de skjønnsmessige og vage kriteriene fjernes. Det foreslås en særregel for varebil i klasse 2, og lastebiler med tillatt totalvekt på mindre enn 7 500 kg, og som gjennomgående må oppfylle de samme tekniske krav som varebil klasse 2.

Særregelen gir skattyter en valgadgang. Når skattyter disponerer arbeidsgivers bil i klasse 2 og det foreligger tjenstlig behov for en slik bil, kan fordelen ved privat bruk fastsettes etter skatteloven § 5-13. Fordelen skal etter § 5-13 i utgangspunktet settes til 30 prosent av bilens listepris som ny, inntil et beløp som for inntektsåret 2015 utgjør NOK 286 000. Utover dette utgjør fordelen 20 % av overskytende listepris.

Det foreslås at det for varebiler i klasse 2 gis et bunnfradrag, som skal fastsettes av Skattedirektoratet. I høringsnotatet foreslås det at bunnfradraget i listepris settes til NOK 100 000.

Skattyter kan som et alternativ velge å beregne fordelen ved privat bruk av varebil ved å multiplisere antall kilometer bilen er brukt privat med en sats som fastsettes av direktoratet. Den alternative metoden forutsetter at skattyter fører elektronisk kjørebok.

 

4. «Tjenstlig behov»

Særreglene som er foreslått for yrkesbiler gjelder dersom det foreligger «tjenstlig behov» for bilen. I høringsnotatet er dette forklart slik: «Med tjenstlig behov menes i denne sammenhengen det som er nødvendig for at arbeidstaker som disponerer bilen skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver.» Denne forklaringen er veldig vag, men Skattedirektoratet legger i høringsnotatet til grunn at terskelen for når det er tjenstlig behov, ikke bør praktiseres strengt. Arbeidsgivers og arbeidstakers påstand om at det er tjenstlig behov for varebil omfattet av særregelen, må normalt tillegges stor vekt. Skattedirektoratet legger til grunn at det «praktiske utgangspunktet følger naturlig av transportbehovet som knytter seg til frakt av arbeidsutstyr, varer mv. fra hjemadressen direkte til oppdragsstedene uten oppmøte ved arbeidsgivers lokaler

Hvis varebilen er i klasse 2, og det foreligger tjenstlig behov, vil skattyter kunne påberope seg særregelen.

 

5. Opphevelse av redusert fordel ved bruk utover 40 000 km i yrket

Etter dagens ordning kan skattyter som kjører mer enn 40 000 km i året, få redusert fordelsbeskatningen ved at verdsettelsen settes til 75 % av listeprisen som ny. Dette er en regel som gjelder særlig omfattende yrkeskjøring uavhengig av type bil. Skattedirektoratet foreslår at denne særregelen oppheves.

 

6. Endringer i kravet til sporadisk bruk

Etter dagens regler er det et krav om at skattyters private bruk av arbeidsgivers bil overstiger sporadisk bruk for at sjablonregelen skal komme til anvendelse. I praksis er denne regelen vanskelig å praktisere, og det er en rekke underrettsdommer hvor temaet er om skattyter har benyttet bilen privat utover sporadisk bruk. Skattedirektoratet foreslår at kravet til sporadisk bruk opprettholdes, men at det innføres en kvantitativ størrelse for hva som anses som sporadisk bruk. Det foreslås at privat bruk inntil 10 kalender dager per år og en sammenlagt privat kjørelengde på høyst 1 000 km i året, skal anses som sporadisk. Hvis skattyter bruker bilen privat mer enn 10 dager, eller kjører mer enn 1 000 km privat, vil det derfor foreligge en bruk som overstiger sporadisk slik at sjablonreglene om beregningen av den skattepliktige fordelen i utgangspunktet inntrer.

 

7. Enklere system?

Bilbeskatning er komplisert, og det er prisverdig at det settes i gang et arbeid som tar sikte på forenkling. Spørsmålet er om direktoratet går langt nok. Selve høringsnotatet er unektelig ikke lett tilgjengelig. Vi tror det blir forenklinger, men det er enda et langt stykke igjen til vi får et system som er forståelig og rettferdig for den gjengse skattyter.

 

Kilde:
Bing Hodneland advokatselskap DA (2015) Forslag til endringer i bilbeskatningen. Nyhetsbrev.