Bitcoin under lupen


Bitcoin under lupen[1]

Hva er bitcoin og hvordan fungerer de?

Bitcoin er en digital valuta. Valutaen refereres noen ganger til som en virtuell eller kryptovaluta. Valutaen eksisterer ikke fysisk, og det er ikke mulig å få mynter eller sedler i den. I stedet er hver bitcoin en elektronisk lagret strenge av bokstaver og tall, og kryptografi benyttes for grunnleggende sikkerhetsfunksjoner.

Hvem startet valutaen?

I 2008 ble en artikkel som beskrev digital valuta utgitt av en programmerer (eller en gruppe programmerere) under pseudonymet Satoshi Nakamoto. I 2009 utga Nakamoto programvaren som skapte bitcoin-nettverket og lagde den første enheten av valutaen. Nakamoto gav i 2010 fra seg kontrollen over bitcoins, og utviklere verden rundt arbeider nå med programvaren som er åpen kildekode.

Hvordan lages bitcoins?

Nye enheter av bitcoins genereres av en prosess som kalles «mining». Minere hjelper bitcoins systemet ved å prosessere transaksjoner og sikre nettverket med spesialisert hardware, og mottar nye bitcoins som betaling for tjenestene. Det totale antall bitcoins går mot 21 millioner, og pengemengden vokser som en geometrisk rekke (mengden antas nådd i 2140). Hver bitcoin kan deles i 100 millioner enheter.

Er Bitcoin en vanlig valuta?

To ting som skiller bitcoin fra ordinær statlig valuta er at antallet bitcoins i sirkulering er begrenset, og at valutaen har et desentralisert rammeverk. Ingen eier bitcoin-nettverket, litt på samme måte som ingen eier teknologien bak epost. Bitcoin kontrolleres felles av alle brukerne rundt om i verden. Mangelen på kontroll fra et statlig organ umuliggjør manipuleringen av valutaen med det formål å drive pengepolitikk.

En annen forskjell er at bruken av valutaen er anonym. Gjennomføring av transaksjoner i ordinær valuta innebærer at partene identifiseres. Bitcoins krever ingen personopplysninger, og mens mange ser på dette som en viktig liberal egenskap ved valutaen, ser andre dette som en fasilitering av handel i ulovlige varer.

Hvordan virker bitcoins?

Bitcoin nettverket deler en offentlig database som kalles en blokkjede (block chain). Blokkjeden inneholder alle transaksjoner som noen sinne er gjennomført. Gyldigheten av hver transaksjon beskyttes av en digital signatur som samsvarer med avsenderadressene.

Fra et brukerperspektiv fremstår bitcoin som en mobil-app eller et dataprogram som tilbyr en personlig bitcoin wallet (elektronisk fil), og tillater brukerne å sende og motta bitcoin. Brukernes wallet er beskyttet av kryptering og er tilgjengelig via passord.

Den digitale wallet kan lagres offline på brukernes egen maskin, eller den kan lagres på en online handelsplass/wallet tilbyder. Bruken av online tilbydere innebærer en sikkerhetsrisiko for brukerne i form av hacking som kan medføre tyveri, eller tilbydernes konkurs. Risikoen ved offline lagring er primært risiko for å miste passord som hindrer tilgang til valutaen.

Hvordan brukes bitcoins?

De fleste bitcoin eies for spekulative formål, og verdiene har frem til i dag vært volatile. Dette er et resultat av et begrenset handelsvolum sammenlignet med tradisjonelle valutaer, og at investorers tro på valutaen har vært påvirket av offentlig regulering og sikkerhetsbekymringer. Primært som følge av en etterspørsel fra Kina økte valutaens verdi med svimlende 5.000 % i 2013, da verdien av en bitcoin steg fra USD 13 i januar til mer enn USD 1.000 i november. Prisen falt så til under USD 500 etter at kinesiske myndigheter slo ned på valutaen ved å forby kinesiske banker fra å handle i bitcoin.

I 2014 stengte amerikanske myndigheter Silk Road som var en online handelsplass for narkotika hvor bitcoin var eneste handelsvaluta. Stengingen medførte en reduksjon i verdien av bitcoin etter hvert som investorer ønsket å distansere seg fra den negative publisiteten. I det samme året gikk Mt. Gox, som den gang var den største handelsplassen for bitcoin konkurs etter påstander om at bitcoin med en verdi på MUSD 450 som tilhørte selskapets kunder var blitt borte eller stjålet. Senere har en av de største handelsplassene, Bitfixnet, rapportert om hacking. Hver gang det rapporteres om hendelser som dette faller verdien av bitcoin. Til tross for dette har den generelle trenden vært at verdien av bitcoin har vært stigende.

Bitcoin og bedrifter

Antall bedrifter som aksepterer bitcoins er økende, men de fleste av disse aksepterer valutaen via en handelsplass som fasiliteter konvertering av bitcoins til ordinær valuta før bedriften mottar pengene. Velkjente bedrifter som Microsoft er blant bedriftene som aksepterer bitcoins. De senere årene har det også dukket opp enkelte kaféer og barer rundt om i verden som aksepterer valutaen.

Bitcoin og skatt

Gevinst og tap ved kjøp og salg av bitcoins er skattepliktig/fradragsberettiget etter ordinære skatteregler. Skattedirektoratet har tidligere omtalt at krypto valutaen ikke er omfattet av unntaket for som gjelder for utenlandske betalingsmidler til personlig forbruk[2].

I den samme uttalelsen uttalte skattedirektoratet at omsetning av bitcoins var ordinær omsetning, og ikke omfattet av unntaket i mval § 3 – 6 d som gyldig betalingsmiddel. Etter at EU domstolen i en dom av 22. oktober 2015 i sak C-264/14 konkluderte med at bitcoins er et gyldig betalingsmiddel har finansdepartementet gått tilbake på dette synspunktet. Bitcoin anses nå som et gyldig betalingsmiddel, og det skal dermed ikke beregnes mva ved omsetning av bitcoin.

[1] Artikkelen er en tilpasset oversetting av Andrew Seton’s artikkel i CH International sitt nyhetsbrev for våren 2017. se chint.org for mer informasjon.

[2] UTV 2013/1739